Research profile/fagprofil for fagfeltet

Forskning om Midtøsten og den islamske verden ved UiB er allsidig i den forstand at den er spredd på mange fagdisipliner og fokuserer på et mangfold av substansielle temaer. Imidlertid er denne forskningen også karakterisert ved noen felles interesser og agendaer. Mye av forskningen om Midtøsten og den islamske verden er basert på grundige empiriske studier av kulturhistoriske lange linjer og bidrar dermed til å nyansere eller utfordre populære men forenklende forestillinger om modernisering, globalisering og kulturområder. Etablering av et tverrfaglig bachelorstudium i Midtøstenkunnskap ved UiB er et klart uttrykk for at de ulike fagmiljøene er samlet om en felles faglig agenda.

Innsatser fra tidligere forskning på Sudan og islamske Afrika knyttes til pågående Indian Ocean forskning. Vi arbeider med å og koble dette opp mot forskning på post-osmanske samfunn, Palestina og Sentral Asia. Forsking på disse regionene frembringer nyansert innsikt om kulturregioner, kulturmøter og kulturhistorie. Dermed besitter og utvikler vi dyp innsikt i språk, hverdagsliv, religiøs praksis, teknologi og tilpasningsformer, samt lokal økonomisk organisasjon. Dette kobles dialektisk med studier av regionale dynamikker, Islam som verdensreligion, generelle historiske og kulturelle trekk, politisk utvikling og stat/regimeskifter. Mye av forskningen fokuserer på (sub-)regionale dynamikker, men problematiserer samtidig slike regioners grenser og kontinuitet, for eksempel ved studier av handel, migrasjon og misjon.

• Institutt for sosialantropologi
• Historisk institutt
• Arkeologisk Institutt
• Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap (IKRR)
• Seksjon for kulturvitenskap
• Seksjon for Midtøstens språk og kultur

Institutt for sosialantropologi
En vesentlig del av instituttets forskning har hatt sin etnografiske tilknytning til Midtøsten. En betydelig del av denne regionen dekkes ved feltstudier foretatt gjennom flere tiår av instituttets stabsmedlemmer og stipendiater i spesifikke land som Tyrkia, Iran, Afghanistan, Pakistan, Jemen (tidligere Sør-Jemen), Egypt, Sudan og Mali. Disse feltstudier har resultert i viktig tilvekst i regionaletnografisk dokumentasjon og har stimulert utviklingen av nye analytiske perspektiver f.eks. i studier av økologisk tilpasning, etniske relasjoner og regional skalaproblem-atikk. Det var også med utgangspunkt i Midtøststudier at instituttets sterke tyngde i migrasjonsforskning ble bygget opp. Bakgrunnen for denne type regional spesialisering er knyttet til den betydning dyptgående kulturkunnskap har i sosialantropolo-gisk forskning, ikke minst når det gjelder komplekse sivilisasjonsregioner som Midtøsten. Ved opprettelsen i 1987 av Senter for Midtøst- -og islamske studier (delvis med utgangspunkt i instituttets grunnfors-kning og forskningspolitiske arbeid) har Universitetet i Bergen etablert stimulerende ramme-betingelser for vekst i tverrfaglig innsikt i sosiokulturell og politisk-økononomisk utviklingsdynamikk i denne kompliserte region og i det islamske området generelt. Innenfor Midtøststudier (inklusiv bredt definerte islamske studier) er instituttets stabsmedlemmer, stipendiater og tilknyttede forskere for tiden aktivt engasjert i forskning i bl.a. Tyrkia, Bosnia, Iran, Kuwait, Bahrain, Palestina, Pakistan, Sudan, Sør-Jemen og Sørøstasia.

Nyere arbeider med utgangspunkt i regionen fokuserer også på migrasjonsproblematikk (IMER) og på tematikker som demokrati, tribalisme og Islam. Instituttet er også representert i Palestina med kulturøkologiske studier der antropologger og arkeologer ser på palestinske tilpasninger i et komparativt tid- rom perspektiv (fra pre-historisk tid, høyland-lavland). Videre har instituttet et fokus på Det indiske hav som region, der migranter fra de arabiske land har spilt og spiller viktige roller.

>> Internettsider

Historisk institutt
Det har vore forska på og undervist i afrikansk og Midtaustens historie sidan 1970-talet. Forskninga var i førstninga geografisk knytta til Nord-Sudan og det blei utvikla uformelt samarbeid med sudanesiske historikarar ved Universitetet i Khartoum. Ut på 1980-talet blei samarbeidet formalisert i "Sudanprogrammet" som varte til 1995.
Tematisk var forskninga fokusert på sosio-økonomisk og politisk historie sidan 1600-talet, på handels- og jordbrukshistorie på 1800-talet, men etterkvart endra tematikken seg til også å inkludere studiet av kontraktar, rettsdokument, og islamsk historie (sufisme, religiøse brorskap).
Nord-Sudan er kulturelt sett ein del av Midtausten og det var naturleg å løfte blikket utover Nildalen til heile regionen, både i retning Midtausten og i retning Det islamske afrika. Det viser seg spesielt i forskninga på sufismen og på regional handel, men også i den breie produksjonen av hovedfags- og doktorgradsarbeid. I dag er Midtausten- og islam-forskninga ved Historisk institutt mest kjent internasjonalt for sitt fokus på Det islamske Afrika. Frå midten av 1990-talet har delar av Austafrika og Det indiske havet blitt ein del av forskningsinteressen gjennom The Indian Ocean History Programme, som inkluderar forskning på migrasjon frå Sør-Arabia til Austafrika, organiseringa av oversjøisk handel, og på swahili-litteraturen. Kulturhistoriske og religionshistoriske tema har fått større plass. Studiet av islamsk lov er berre ei side av denne trenden. "Midtausten-seksjonen" ved historisk institutt var ein pådrivar bak opprettinga av Senter for Midtausten og islamske studiar og bak innføringa av Studieprogrammet i Midtaustenkunnskap. I 2003 blei det oppretta ein mastergrad i historie innan det same feltet.

>> Internettsider

Arkeologisk Institutt
Ved Arkeologisk institutt har det vært forsket på Midtøsten og afrikansk arkeologi siden slutten av 1960-tallet, og mye av undervisningen knyttet til regionen har vært lagt inn i pensum og undervisning. En rekke studenter på alle nivåer har de siste årene vist økt interesse for regionen.
Forskningen på 1970- og 80-tallet, og igjen nå i den senere tid, har i hovedsak vært fokusert på Sudan og tilgrensende områder, men har samtidig hatt et globalt perspektiv. Tematisk har denne forskningen fokusert på overgangen fra jakt og sanking til jordbruk, men også etno-arkeologiske feltarbeid har vært viktig. Siden 1980 årene har forskning på problemet rundt Swahili handelen og kulturkontakten over det Indiske Hav stått sentralt.

I tillegg til fornyet interesse for og forskning i områdene som i dag omfatter Egypt og Sudan, har instituttets forskningsinteresse siden midten av 1990-tallet blitt utvidet til også å gjelde de sentrale delene av Midtøsten (Israel, Palestina, Jordan og tilgrensede områder). Den arkeologiske forskningen har her omfattet registrering av kulturminner, og nå i den senere tid også en større arkeologisk utgravning i Jeriko sammen med palestinske myndigheter. Sentrale forskningstemaer er overgang fra sen steinbrukende tid til tidlig metalltid, urbanisering og utviklingen av komplekse samfunn, inter-regional interaksjon og kultur kontakt. Forvaltning av kulturminner og den politiske dimensjonen til arkeologi i konflikt områder er også viktige interesseområder ved Midtøstenforskningen ved instituttet.

>> Internettsider

Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap (IKRR)
Det er ved Seksjon for religionsvitenskap hovedtyngden av Midtøsten-/islamforskning ved IKRR foregår og har forgått. I faget religionshistorie/religionsvitskap har Midtøsten stått sentralt helt siden faget ble opprettet. Det gjelder både Midtøstens eldste lokale/etniske religioner (mesopotamisk, israelittisk og egyptisk religion og zoroastrisme,) og de universelle religionene som har sine opphav i Midtøsten og sine delforutsetninger i de eldre Midtøsten-religionene, og i hverandre: jødedommen, kristendommen og islam. I dag er Midtøstenfokuset ved seksjonen først og fremst representert ved forskning knyttet til islam og tidlig kristendom. Seksjonen har en lang og solid tradisjon for forskning omkring tidlig kristendom, gnostisisme og Nag Hammadi, og det er nå opprettet et større forskningsmiljø med flere stipendiater rundt disse temaene. Også forskning omkring jødedom og zoroastrisme videreføres. Islamforskning ved seksjonen fokuserer hovedsakelig på folkelig religiøsitet (islam) i Midtøsten, islam som diasporareligion i Norge og "Midtøsten i religionspolitisk perspektiv". Ved nytilsetting tilføres seksjonen i 2004 ny spesialkompetanse i zoroastrisme (parsisme), Iran/India. Mens den islamske verdens utløpere i Øst-Europa og tidligere Sovjetunionen tidligere var viktig forskningstema ved Seksjon for russisk språk og litteratur, forskes og undervises det i egyptologi ved Seksjon for gresk, latin og egyptologi.

I undervisningssammenheng har Midtøstenreligionene hatt en fast plass på lavere grad, og på mastergrad har spesialiseringsemnene islam, jødedom, egyptisk religion og kristendommen vært mulige valg for studentene, men Midtøsten inngår også i andre valgfrie emner (f.eks. religion og politikk, religion og kjønn). Seksjon for religionsvitenskap hadde en sentral rolle i utviklingen av Studieprogrammet i Midtøstenkunnskap.

>> Internettsider

Seksjon for kulturvitenskap
Ved Seksjon for kulturvitenskap har forskningen i hovedsak fokusert på de nordiske nasjonale verdier med utgangspunkt i lokale og regionale perspektiver. Forskning på minoriteter, etnisitet og diaspora har imidlertid vært et forskningsområde i de fleste nordiske land gjennom flere år. Fra slutten av 1990 tallet og utover har forskningen også vært mer utovervendt og inkludert blant annet Midtøsten og det tidligere Jugoslavia. Et prosjekt utforsker ulike religioner i Mesopotamia, mens et annet prosjekt har undersøkt hvordan jødene verner og videreutvikler sin kulturelle identitet ved hjelp av egne museer. Et delprosjekt av det større prosjektet "Stedets Poesi" handler om kurdisk diaspora og rekonstruksjon av sted.

>> Internettsider

Seksjon for Midtøstens språk og kultur
Seksjonen ble opprettet i 1986, omtrent på samme tid som Senter for Midtøsten- og islamske studier, som et ledd i UiBs satsing på Midtøsten. Ved Seksjon for Midtøstens språk og kultur konsentrerer forskningen seg hovedsakelig om fraseologi (idiomer) i moderne standardarabisk, islamsk teologi, sufisme og religiøs folkelitteratur. Seksjonen tilbyr arabisk på alle nivå, inkludert doktorgrad. Når ressurssituasjonen tillater det undervises det også i andre språk fra Midtøsten. Det er mulighet for å ta et fordypningssemester på lavere nivå i utlandet (for eksempel ved American University, Cairo).

>> Internettsider