Den første bulletinen kom i september 1993. Den var på 5 sider, mot ca. 10-12 i dag, og var heilt på norsk/nordisk, elles var temaene omtrent som nå: rapportar frå Selskapets eigne planar og andres i Norden, nye bøker, nytt frå Eurames. Nr. 4 var berre ei konferanseliste, elles starta dei regulære listene over konferansar frå nr. 6, mars 1994, og har vore med sidan. Desse listene blir mye konstruert ut frå lesing av våre kollegers papir-baserte bulletinar, men vår liste - og vi er åleine om å ha (på web) ei ordna liste av alle kommande konferansar - er nok den mest komplette som finnes. Til i dag har vi lista opp 502 konferansar innan Midtaustenstudiar. Til gjengjeld er den, som vi veit, i "telegramstil", med så komprimert informasjon som mulig, og vekt på at interesserte skal ta kontakt direkte med arrangør. -- La oss legge til, forresten, at det er med hensikt at vi også tar med konferansar der deadline er gått ut. Sjøl om vi ikkje har fått detaljane i tide, kan det likevel ha interesse å vite om at noe har foregått (og det er ikkje alltid at deadlines er like strengt praktisert).
Først i nr. 21, desember 1995, starta den andre "faste spalta", med stillingstilbud, for det meste henta frå USA. Til å begynne med trykte vi heile utlysingane, noe som fekk noen til å protestere: bulletinen vart med det mye for lang! Seinare har talet på jobbtilbud over nettet auka så mye at det er umulig, vi lager nå berre ei liste med web-henvisingar, og sjøl den kan bli lang nok. Interessen for desse listene er naturligvis ujamn, for noen er dei fyllstoff, men vi har hørt at noen har fått seg jobb basert på vår formidling! Så da har det ikkje vore til fånyttes. -- Prinsippet her er at eg berre tar med stillingar som har direkte går på Midtausten, og tar her ikkje med slike der deadlines er gått ut, eller berre US citizens kan søke etc.
I starten vart "NMB" optimistisk forklart med "Nordisk Månadsbulletin", men vi klarte aldri å komme opp i tolv nummer i året. I dei første tre åra kom det ni nummer per år, seinare har det falt til mellom fem og sju. Realistisk kjem vi altså ut ca. annankvar månad, ikkje til bestemte dagar, men når eg har nok stoff til å fylle eit nummer. I den første tida var produksjonen svært enkel: Eg hadde open ei epost-melding for "neste bulletin", som eg skreiv i når det var noe å berette, og trykte på "Send" når eg synes eg hadde nok. Frå 16, april 1995, måtte dette raffineras. Da vart Selskapets Web-sider oppretta, med arkiv over alle gamle bulletinar. Etter den tid, blir Bulletinen produsert i fire parallelle utgåver: Dette blir skrive i ein "grunnversjon" i tekstbehandlar. Når bulletinen er ferdig, blir den eksportert i tre retningar: Eit utdrag til den trykte "Papirutgåva", ein til den epost-versjonen de fleste av dykk les, og ein tredje formatert for Web, med fungerande lenker til alle adresser som er nemnt m.m. I tillegg gir Web-utgåva grunnlag for den fullstendige konferanse-lista og ei innhaldsliste over alle bulletinane, i tillegg til at dei blir indeksert i vår generelle Web-indeks. Mye av dette blir gjort rimelig automatisk av datamaskina, men noe handarbeid er det alltid.
http://www.hf.uib.no/smi/nsm/NMBConf.html
http://www.hf.uib.no/sm/nsm/nmbtoc.html
http://www.hf.uib.no/smi/index.html
I 1997 rydda vi opp forholdet mellom dei ulike medlemblada til Selskapet. Frå starten i 1990 hadde vi hatt eit trykt medlemsblad, Nordisk Bulletin for Midtøstenforsking, som skulle gå til alle medlemmer "to gonger i året". Det var heilt urealistisk; dette bladet kom i alt i fire nummer mellom 1990 og 1995, og det var da ingen grunn til å ha to separate bulletinar. Den gamle "Nordisk Bulletin" gjekk derfor over til å bli eit opptrykk av eit utvalg av stoffet frå NMB, ei "Papirutgåva" som berre går til betalande medlemmer utan epost, i dag ca. 15 stk. Frå 1997 har denne komme regulært to gonger i året. -- Til sammenligning går epost-utgåva i dag til 307 mottakarar.
Når det gjeld dei "nye bøker" og opplysingar om doktorgrader etc. som er lista opp, så baserer vi oss nesten heilt på den informasjonen folk (forfattarane) sender inn til oss. Mange har sendt oss bøkene sine, som vi her seier kollektiv takk for; dei blir satt i vårt bibliotek til allmenn bruk. Men vi treng ikkje meir enn ein forlagsomtale med data: den som tar bryet å sende inn det, når altså vel tre hundre potensielle kundar. Berre så det er sagt.
Som nemnt er vi så langt vi veit einaste epost-baserte bulletin for
Midtausten-studiar. Det er kanskje av interesse å liste opp det som fins
av andre newsletters of bulletinar frå våre søsterselskap i
Europa og elles:
* BRISMES i England har ein bulletin på
papir, "Brismes Newsletter" som kjem tre gonger i året, ca 25 sider /
nr.
* DAVO i Tyskland har den tjukkaste bulletinen, "Davo
Nachrichten", to gonger i året med mellom 150 og 200 sider.
*
MESA i USA sin "Newsletter" kjem ut fire gonger i året, ca. 40
s., i tillegg har dei tidsskriftet "MESA Bulletin" med to nummer i
året.
* SeSaMo i Italia har ein ny elektronisk bulletin, "Il
foglio di SeSaMo" ca. 5 sider, som kjem ut to-tre gonger i året og er
tilgjengelig på deira Web-side,
www.unifi.it/istituzioni/sesamo
* AFEMAM i Frankrike gav
før ut ein "Lettre d'information", i bokformat med konferanserapportar
o.l., den har ikkje vist seg dei siste tre-fire åra.
I tillegg
bør vi nemne ISIM newsletter, sjøl "International
Institute for the study of Islam in the Modern World" i Leiden ikkje er eit
medlemsselskap: Dette bladet i avis-format (to ggr i året, 40 s.) er meir
enn ein bulletin, med ei rekke vitkskaplige artiklar i kvart nummer. Verdt
å skaffe seg! I tillegg har altså, som nemnt i førre nummer,
NIAS i København begynt med ein epost-basert bulletin, den som er mest
lik vår; men altså med tema noe vel langt mot aust.
Sjøl
om dei fleste andre er større i omfang enn NMB, har altså ingen av
dei slik frekvens som det nordiske.
För behörighet till denna professur krävs vetenskaplig professorskompetens inom semitiska språk. Innehavaren skall kunna uppvisa forskningsmeriter i minst två semitiska språk.
Bedömningsgrunder: Som bedömningsgrunder vid anställning av lärare vid universitetet skall gälla graden av sådan skicklighet som är ett krav för behörighet för anställning. Vid tillsättning av denna professur skall vikt fästas främst vid vetenskaplig och pedagogisk skicklighet, varvid särskild vikt skall fästas vid den vetenskapliga skickligheten. Belagd forskarkompetens i arabiska räknas här som en väsentlig merit. En sammanvägning av bedömningsgrunderna skall emellertid ske så att en sökande som bedöms vara pedagogiskt mycket mera skicklig än en vetenskapligt något mera skicklig sökande kan rangordnas före den senare.
Upplysningar: Upplysningar om anställningen lämnas av institutionens ställföreträdande prefekt, professor Bo Utas, tel 471 1088, e-post Bo.Utas@afro.uu.se. Fackliga företrädare är Anders Grundström, SACO-rådet, tel 018-471 3380 och Martha Rosén, TCO/ST, tel 018-471 1997, Lars-Olov Boivie, SEKO, tel 018-471 3315.
Ansökan skall innefatta följande handlingar i fyra exemplar:
1.
merit- och tjänsteförteckning samt vidimerade kopior av betyg och
övriga handlingar som åberopas
2. kortfattad redogörelse
för såväl den vetenskapliga som den pedagogiska verksamheten.
Formulär till hjälp för redovisningen av de pedagogiska
meriterna kan begäras från handläggaren, tel 018-471 1889,
e-post Ingrid.Henriksson@uadm.uu.se
3. förteckning över
vetenskapliga och pedagogiska arbeten som åberopas
4. publikationer
enligt ovan nämnd förteckning
Handlingarna under 1-3 ovan skall inges före ansökningstidens utgång. Beträffande handlingarna under 4 skall sökanden före ansökningstidens utgång antingen inge dem eller i separat framställning anmäla vilka handlingar sökanden avser att inge inom tre veckor från ansökningstidens utgång. De åberopade meriterna får inte ha tillkommit efter ansökningstidens utgång.
Ansökan skall ställas till Rektor vid Uppsala universitet och inges till Registrator, UFV-PA 2000/1313, Box 256, 751 05 Uppsala, fax 018 - 471 20 00, senast den 10 april 2000. Om ansökan meddelas per fax skall den kompletteras med originalhandling snarast möjligt.
Universitetets anställningsordning finns på hemsidan under adress: http://www.info.uu.se/uadm/anstallningsordning/index.html [Forkorta tekst. For full utlysing, sjå: http://www.personalavd.uu.se/ledigaplatser.html]
http://www.nai.uu.se/stip/ngforsk/ngforsk.html The Nordic Guest Researchers' Scholarship Programme is directed to scholars who are attached to university departments or other research institutions in the Nordic countries. The duration of the stay is two months, but a longer or a shorter stay can be considered. Deadline for applications concerning the period August-December 2000 is 1 May 2000.
In this work different aspects of the interrelation between language and society are treated. Tim Farrell's, Carina Jahani's, and Eunice Tan's contributions concern mother tongue education and language maintenance among the Baloch in general, in exile (Sweden) and in Karachi. Two essays (by Serge Axenov and Josef Elfenbein) treat the subject of orthography, two authors (Abdulaziz Lodhi and Vyacheslav Moshkalo) describe peripheral Baloch communities (in Turkmenistan and East Africa) and on contribution discusses the relation between modern Balochi poetry and the political aspirations of the Baloch. The author of this article is Jan Muhammad Dashti. [from the editor]
Endre Stiansen and Jane I. Guyer (eds.), Credit, currencies and culture: African financial institutions in historical perspective. Uppsala: Nordiska Afrikainstitutet 1999. vi, 174 pp. ISBN 91-7106-442-7.
A striking feature of African history is the volume of commerce and
production that has been possible without the full panoply of credits,
insurance, futures markets, stock companies, limited liability, and other legal
and financial services that make up the formal sector of modern economies. The
contributions to this volume investigate institutional nexuses through which
money has been managed in Africa. Issues that are examined include the
cultural or religious sanctions on financial transactions, the key social
organisations through which moral authority was exercised; the routine
intermittent recourse people had to borrowing, lending and building up assets,
and the many ways in which monetary management figured in society or culture
more broadly.
By adopting a historical perspective, each paper addresses
over time and together the contributions add valuable insights into causes for
discontinuity. The present volume can therefore be read both as a survey of
institutional adaptation to changing circumstances and a commentary on Africa's
economic crisis, A key assumption is that a better understanding of Africa's
historical repertoire of financial institutions is essential to reverse
contemporary decay and build sustainable institutions for the twenty-first
century.
Responsible for this Web page is Knut S. Vikør. Archived 21.3.2000